hits



Sunn og saftig eplekake!

Er du som meg og har lyst på noe godt, men vil gjerne at det skal være sunt for samvittigheten og helsas skyld? Da er denne eplekaken midt i blinken! Den inneholder kun en halv spiseskje sukker, i tillegg til 100% grovt mel, så denne kan nytes med god samvittighet!

 

Oppskrift (tre porsjoner)

- 2-3 epler

-0,5 spiseskje sukker

-0,5 spiseskje kanel

-75 gram smør

- 1 egg

- 1,25 desiliter sammalt hvetemel

- 1,25 desiliter lettkokte havregryn

- 0,5 teskje bakepulver

- 1,2 desiliter melk (0,7% fett)

 

Framgangsmåte

1. Skjær eplene i tynne skiver

2. Visp sammen smeltet smør og egg. Deretter blander du inn alt det tørre, før du til slutt blander inn melken. 

3. Smør en liten form eller legg i bakepapir, før du heller over røra. Kaken stekes i 45 minutter på 175 grader, og vipps, så har du en nydelig og sunn eplekake!

 

 

Server gjerne med vaniljekesam eller litt lett-is, alt ettersom hvor sunn du har lyst til å være!

-Martine Villemo

 

 

#hverdagsdessert #ernæring #smågrepstorforskjell #sunnerehverdag #matoghelse #kosthold #mat

Kortreist, godt og sunt!

I Norge har vi utrolig mange gode og sunne ressurser når det kommer til mat, og da spesielt rotgrønnsaker og fisk. Mange tror at maten må være veldig fancy og eksotisk for at det skal være sunt, men dette er ikke tilfellet! Noe så enkelt som en fiskemiddag kan gi utrolig mye helsegevinster, og det er noe som det er lett å benytte seg av med tanke på tilgangen til fisk her i Norge. Fisk er en veldig viktig kilde til stoffer som jod, de lange, flerumettede omega-3 fettsyrene, proteiner, vitamin B12, selen og vitamin D (1). I tillegg til å inneholde så mange gode mikronæringsstoffer har fisk også en god proteinkvalitet som kroppen lett kan benytte seg av!

 

I en review av Swanson et al (2) fant de at de lange, flerumettede omega-3 fettsyrene (spesielt EPA og DHA) er essensielle for riktig utvikling av fosteret, samt sunn aldring. DHA er viktig for cellemembranene i kroppen, og man finner mye av DHA i både hjernen og retina i øyet (3). En studie av Judge et al (4) viste at mødre som hadde tatt supplement av DHA under graviditeten hadde barn som var signifikant bedre i løsningsorientering ved 9 måneder, sammenlignet med barn av mødre som ikke hadde tatt supplement av DHA under graviditeten. Dette gjenspeiler at omega-3 er viktig for utviklingen av fosteret. Omega-3 fettsyrer har også vist seg å kunne senke konsentrasjonen av triglyserider i blodet (fettsyrer). Hvis man klarer å spise 1 g av EPA+DHA hver dag kan dette være med på å beskytte hjertehelsen (5), og er noe som anbefales av Jain et al. Høyere doser av omega-3 på 2-4 gram per dag kan være med på å redusere konsentrasjonen av fettsyrer i blodet (5). EPA og DHA har også vist seg å kunne redusere risikoen for hjertesykdom (7). I tillegg er det gunstig å bytte ut matvarer rike på mettet fett (rødt kjøtt) med fisk som er rikt på flerumettede fettsyrer. Ved å minske inntaket av mettede fettsyrer kan man redusere risikoen for koronar hjertesykdom, som for eksempel hjertesvikt (7)

 

Norge har ingen spesielle anbefalinger for inntak av omega-3 fettsyrer, men European Food Safety Authority (EFSA) anbefaler et inntak av EPA+DHA på 0,25 gram per dag, og kan dekkes ved at man for eksempel spiser et måltid med fet fisk i uken (6). Man kan også bruke fisk som pålegg, som for eksempel laks, makrell i tomat eller tunfisk. Til tross for at det ikke er noen spesifikke anbefalinger om inntak av de lange omega-3 fettsyrene i Norge har helsedirektoratet et råd om å spise fisk til middag to-tre ganger i uken, i tillegg til en oppfordring om å bruke fisk som pålegg, og disse anbefalingene vil også gjenspeile det anbefalte inntaket av omega-3 fra EFSA (7). Rådet om to til tre fiskemåltider i uka tilsvarer et inntak på 300-450 gram ren fisk i uken, og man bør veksle mellom fet fisk som laks, ørret eller makrell, og mager fisk. Den fete fisken inneholder mer omega-3, og man bør spise minst 200 gram av fet fisk i uken. 

 

Fisk er sunt, men ikke minst godt, og noe man kan spise med god samvittighet! Det er likevel alltid lurt å spise godt og variert, så veksle gjerne mellom inntak av mager og fet fisk. 

 

 

- Martine Villemo

 

1. http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/naeringsstoffer_i_fisk_og_annen_sjomat-1

2. Danielle Swanson, Robert Block, Shaker A. Mousa; Omega-3 Fatty Acids EPA and DHA: Health Benefits Throughout Life, Advances in Nutrition, Volume 3, Issue 1, 1 January 2012, Pages 1?7, https://doi.org/10.3945/an.111.000893

3. Krauss-Etschmann S, Shadid R, Campoy C, Hoster E, Demmelmair H, Jimenez M, Gil A, Rivero M, Veszpremi B, Decsi T, et al. Effects of fish-oil and folate supplementation of pregnant women on maternal and fetal plasma concentrations of docosahexaenoic acid and eicosapentaenoic acid: a European randomized multicenter trial. Am J Clin Nutr. 2007;85:1392?400

4. Judge MP, Harel O, Lammi-Keefe CJ. Maternal consumption of a docosahexaenoic acid-containing functional food during pregnancy: benefit for infant performance on problem-solving but not on recognition memory tasks at age 9 mo. Am J Clin Nutr. 2007;85:1572?7.

5. A.P. Jain, K.K. Aggarwal, P.-Y. Zhang. Omega-3 fatty acids and cardiovascular disease. Eur Rev Med Pharmacol Sci Year:2015. Vol. 19 - N. 3 Pages: 441-445

6. http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/naringsstoffer/essensielle_fettsyrer_omega-6_og_omega-3

7. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/spis-fisk-oftere

 

 

#fisk #fiskemåltid #sunnhverdagsmat #godsamvittighet #godmat #supermat #ernaering #ernæring

Melk og meieriprodukter - enkelt og godt!

Hei, og hopp! Når jeg skal starte dagen må jeg nesten alltid ha et glass melk til frokosten min. Jeg synes melk er utrolig godt, og så er det veldig sunt også! Visste du at melk og andre meieriprodukter er en viktig kilde til blant annet de korte mettede fettsyrene (C:4-C10, pluss noen mengder C:12-16)), samt fettsyrer som stearinsyre og oljesyre? Melk inneholder også små mengder protein (3,0-3,5g/100g), samt store mengder kalsium (1). I dette innlegget vil jeg ha litt fokus på kalsium, samt hvilke fordeler det har å få i seg nok av det!

 

Som de fleste kanskje vet er kalsium veldig viktig for benbygningen, og 99% av kalsiumet i kroppen kan man finne i knokler og tenner, men visste du at kalsium også har andre viktige roller? Kalsium er blant annet veldig viktig når celler skal kommunisere med hverandre, eller med seg selv, samt for muskelfunksjon (muskelsammentrekninger), sekresjon fra kjertler og i en del enzymatiske prosesser (2). Konsentrasjonen av kalsium holdes innenfor strenge rammer, og bestemmes av et hormon som heter parathyroidhormon (PTH), som skilles ut fra små kjertler i skjoldbruskkjertelen (thyroidea), samt en form for vitamin D. Disse hormonene bestemmer konsentrasjonen av kalsium i plasma ved å påvirke opptaket og sekresjonen av kalsium i tarmen, beina og nyrene. Siden vitamin D påvirker opptaket av kalsium i tarmen er det også utrolig viktig at man får i seg nok av dette, noe opptil 75% av kvinner i den norske befolkningen dessverre ikke gjør, i følge Norkost 3. 

 

Melk og meieriprodukter er hovedkilden til kalsium i den nordiske befolkningen, men man kan også finne kalsium i fisk og fiskeprodukter. Vegetabilske kilder som belgfrukter, nøtter, frø og grønne grønnsaker inneholder også kalsium, men mengden varierer. Det anbefales et inntak av kalsium på 800mg/dag for både voksne menn og kvinner. De fleste får heldigvis dekket dette behovet, og kalsiummangel fra kostholdet er ikke spesielt utbredt i de nordiske landene. Det som er et større problem er å møte de norske anbefalingene for vitamin D på 10 mikrogram/d for voksne, noe som også er viktig for å få best mulig opptak av kalsium fra kosten. 

 

Kalsium og kreft

Noen studier har vist en sammenheng mellom inntak av kalsium og kreft. Blant disse er en systematic review av Chang et al (3). De konkluderte med at et høyt inntak av kalsium var assosiert med lavere risiko for utvikling av brystkreft blant premenopausale kvinner (de som ikke har kommet i menopausen enda). En annen studie som fant effekt var en kohorte av Hjartåker et al (4) hvor de så på kalsiuminntaket blant 64904 norske kvinner. De så at kvinnene som hadde det største kalsiuminntaket (over 800mg/d) hadde en lavere risiko for utvikling av premenopausal brystkreft, sammenlignet med de som inntok minst kalsium (under 550mg/d). Kalsium har også vist seg å kunne være beskyttende mot utviklingen av tilbakevendende adenomer (en type tumour/kreftsvuls) i colorectal cancer når det ble tatt som tilskudd (1200-2000mg/d) (5, 6). Til tross for en del positive resultater har det også blitt sett at kalsium kan ha en negativ assosiasjon med prostatakreft blant menn som inntar veldig store mengder av kalsium (fra 921 til over 2000mg/d), sammenlignet med menn med et lavere inntak (fra 455mg/d til over 1000mg/d) (3). Til tross for dette fant syv av artiklene inkludert i reviewen til Chung ingen assosiasjon mellom inntak av kalsium og økt risiko for å utvikle prostatakreft (3). For å komme med en konkret konklusjon angående kalsium og utvikling av prostatakreft trengs det litt mer forskning, men holder man seg blant de norske anbefalingene for inntaket av kalsium skal det ikke være noen grunn for bekymringer. 

 

Kalsium har altså mange viktige funksjoner i kroppen, og det har også vært en del studier som har funnet beskyttende effekter av tilstrekkelig inntak av kalsium og utvikling av brystkreft og colorectal cancer. Man kan lett klare å dekke det anbefalte inntaket på 800mg kalsium ved å spise tre porsjoner meieriprodukter hver dag. Dette kan for eksempel være et glass melk til frokost (ca 2 dL), en porsjon yoghurt naturell med litt müsli til lunsj, og to skiver gulost på en grov brødskive til kveldsmat! Enklere blir det ikke!

 

- Martine Villemo

 

 

Referanser

1. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer : Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, Nasjonalt råd for ernæring 2011.

2. Nordic Nutrition Recommendations, 2012. 

3. Chung M, Balk EM, Brendel M, Ip S, Lau J, Lee J, et al. Vitamin D and calcium: a systematic review of health outcomes. Evidence report/technology assessment. 2009 Aug (183):1-420

4. Hjartaker A, Thoresen M, Engeset D, Lund E. Dairy consumption and calcium intake and risk of breast cancer in a prospective cohort: the Norwegian Women and Cancer study. Cancer causes & control: CCC. 2010 Nov;21(11):1875-85. 

5. Weingarten MA, Zalmanovici A, Yaphe J. Dietary calcium supplementation for preventing colorectal cancer and adenomatous polyps. Cochrane database of systematic reviews (Online). 2008(1):CD003548

6. Caroll C, Cooper K, Papaioannou D, Hind D, Pilgrim H, Tappenden P. Supplemental calcium in the chemoprevention of colorectal cancer: a systematic review and meta-analysis. Clinical therapeutics. 2010 May;32(5):789-803

 

 

#melk #meieriprodukter #melkoghelse #ernaering #ernæring #kalsium 

Kaffe og helse

Som de fleste andre liker jeg å starte dagen med en kaffekopp. Kaffe innholder stoffer som koffein, små mengder B-vitaminer som tiamin, niacin og riboflavin, litt kalsium og fosfor, samt en god mengde kalium (99mg/100g kaffe) (1). Når man drikker kaffe er det greit å huske på at alle kaffetyper som er lagd uten filter kan inneholde små mengder cafestol og kahweol, som er ugunstig og kan påvirke det dårlige kolesterolet i kroppen (LDL-kolesterolet). Ved å benytte seg av filter vil ikke disse stoffene bli med fra kaffebønnene, men blir igjen i filteret. Kaffepulver som brukes i hurtigkaffe, samt filterkaffe, er trygt å drikke, og vil ikke bidra til økt kolesterol med disse stoffene. 

 

En review av Ludwig et al (2) tok for seg litt av den tilgjengelige informasjonen om kaffe og helseeffekter i 2014, og fant at resultatene fra epidemiologiske undersøkelser foreslår at inntak av kaffe kan være assosiert med en lavere risiko for sykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og enkelte kreftformer (3, 4). Kaffe inneholder også litt antioksidanter, og et daglig inntak av kaffe over to uker førte til en signifikant økning i glutathion (en del av antioksidantforsvaret) med 15% i plasma, samt med 8% i colorectal mucosa (slimhinne i endetarmen) (5). Slik kan kaffe tolkes å hjelpe det endogene systemet som motvirker oksidative skader til cellekomponenter som DNA, proteiner og lipider, noe som bidrar til patogenesen av sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer under visse omstendigheter (2). 

 

Kaffe og diabetes type 2

Basert på data fra meta-analyser av epidemiologiske studier har det blitt funnet et forhold mellom vanlig kaffeinntak og en lavere risiko for diabetes mellitus type 2 (6, 7). En studie fra Nederland som inkluderte 17000 kvinner og menn rapporterte en redusert risiko på 50% ved inntak av minst syv kopper kaffe hver dag, sammenlignet med de som drakk to kopper eller mindre (8). Man fant også lignende resultat i en svensk studie av kvinner hvor de sammenlignet de som drakk tre kopper kaffe om dagen med de som drakk to kopper eller mindre (9). Det finnes også to veldig store studier som har sett på sammenhengen mellom inntak av kaffe og risiko for utvikling av diabetes type 2, nemlig "Health Professionals Follow-up Study" med 41934 mannlige deltakere, og "Nurses' Health Study" med 84276 kvinner, hvor begge foregikk i USA. Menn som drakk minst seks kopper kaffe daglig hadde en 54% lavere risiko for å utvikle diabetes type 2 sammenlignet med menn som ikke drakk kaffe, mens kvinner som drakk over seks kopper kaffe om dagen hadde en 29% lavere risiko enn de som ikke drakk kaffe, og denne inverse assosiasjonen mellom inntak av kaffe og risiko for utvikling av diabetes type 2 ble observert både ved inntak av kaffe med koffein og koffeinfri kaffe (3). 

Hjerte- og karsykdommer og kaffe

Studier på kaffe og hjerte- og karsykdommer (HKS) viser både positive og negative effekter. Bortsett fra cafestol og kahweol kan koffein muligens ha en negativ effekt på hjertehelsen. Langtidskonsum av kaffe var ikke assosiert med slag i  "Nurses' Health Study", men de så en lavere risiko med slag ved inntak av koffeinfri kaffe etter å ha justert for inntak av koffeinholdig kaffe (10). En annen studie fant en J-formet kurve i forholdet mellom inntak av kaffe og risikoen for utvikling av akutt coronart syndrom, som vil si myokard-infarkt eller ustabil angina. Det at en kurve er J-formet betyr at det er assosiert negative helseeffekter ved et veldig lite og et veldig stort inntak av noe, og at den største helseeffekten fås ved et moderat inntak. De så også at de som inntok over 600mL kaffe hver dag hadde tre ganger høyere risiko for å utvikle akutt coronar-syndrom enn de som ikke drakk kaffe, mens de som inntok moderate mengder kaffe (under 300mL om dagen) hadde 30% lavere risiko for utvikling av akutt coronar-syndrom sammenlignet med de som ikke drakk kaffe (11). Til tross for veldig ulike resultater i de ulike epidemiologiske og intervensjonsstudiene virker det som om et moderat inntak av kaffe mest sannsynlig ikke vil føre til noen skadelige helseeffekter (2). Dette kan være fordi kaffe også inneholder andre stoffer enn koffein, og noen av disse stoffene kan motvirke de negative helseeffektene til koffein, og heller gjøre kaffe helsefrembringende i visse mengder (2)

 

Kaffe og kreft

Det er flere epidemiologiske studier som har forbundet kaffe-inntak med risiko for kreft, og det finnes evidens som foreslår at kaffe kan være assosiert med redusert risiko for enkelte kreftformer. Det har spesielt blitt funnet sterke og beskyttende assosiasjoner mellom inntak av kaffe og redusert risiko for endometriekreft (slimhinnen på den indre overflaten til livmoren) og hepatocellulær kreft (en type leverkreft). Flere studier fra Italia og Japan gjort på endometriekreft har gitt resultater som indikerer en 50-60% lavere risk ved inntak av tre eller flere kaffekopper om dagen (12-14). 

 

Til tross for de sterke resultatene i denne review'en er det også en del negative punkter som det er viktig å huske på. Blant annet kan det være vanskelig å tolke epidemiologiske data, ettersom de ikke er utviklet for å spesifikt finne ut totalinntaket av kaffe, og spørsmålene som stilles om kaffe-inntak kan være forskjellige mellom de ulike studiene. Dette gjør det veldig vanskelig å finne ut nøyaktig hvor mye kaffe de ulike personene har blitt eksponert for eller inntatt, noe som igjen kan påvirke resultatene og assosiasjonene som har blitt nevnt i dette innlegget. De som ikke drikker kaffe kan også ha andre medisinske eller personlige faktorer som påvirker resultatet, noe som gjør det enda vanskeligere å tolke rollen til kaffe i de ulike helseeffektene. Innholdet i kaffe varierer også med de ulike kaffetypene og hvordan kaffen har blitt tilberedt, og også dette kan påvirke resultatene. 

 

For å komme med konkrete råd trengs det litt mer forskning, og da spesielt med randomiserte kontrollerte forsøk som kan ta hensyn til alle konfunderende faktorer som kan påvirke resultatene. Likevel er det lite dokumentasjon på at et moderat inntak av kaffe på 3-4 kopper om dagen blant voksne (300-400mg koffein) vil føre til noen helserisiko. Kaffe er også en veldig fin kosedrikk, og veldig kjekt å varme seg med i denne kulda ute! 

- Martine Villemo

 

 

Alt av informasjon er hentet og tolket fra Ludwig et al (2) sin review. 

Referanser

1. Matvaretabellen (www.matvaretabellen.no)

2. Coffee: biochemistry and potential impact on health, Iziar A. Ludwig,a Michael N. Clifford,b Michael E. J. Lean,c Hiroshi Ashiharad and Alan Crozier*a, Food Funct., 2014, 5, 1695 

3. J. V. Higdon and B. Frei, Coffee and health: A review of recent human research, Crit. Rev. Food Sci. Nutr., 2006, 46, 101?123. 

4. G. Williamson, Coffee and health, in Teas, Cocoa and Coffee: Plant Secondary Metabolites and Health, ed. A. Crozier, H. Ashihara and F. Tom ́as-Barber ́an, Wiley- Blackwell, Oxford, 2012, pp. 169?181. 

5. M. J. Grubben, C. C. van den Braak, R. Broekhuizen, R. De Jong, L. van Rijt, E. de Ruijter, W. H. Peters, M. B. Katan and F. M. Nagengast, The effect of unltered coffee on potential biomarkers for colonic cancer risk in healthy volunteers: a randomized trial, Aliment. Pharmacol. Ther., 2000, 14, 1181? 1190. 

6. R. M. van Dam and F. B. Hu, Coffee consumption and risk of type 2 diabetes ? A systematic review, JAMA, 2005, 294, 97?104. 

7. R. M. van Dam, Coffee and type 2 diabetes: From beans to b-cells, Nutr., Metab. Cardiovasc. Dis., 2006, 16, 69?77.

8. R. M. van Dam and E. J. Feskens, Coffee consumption and risk of type 2 diabetes mellitus, Lancet, 2002, 360, 1477-1478.

9. A. Rosengren, A. Dotevall, L. Wilhelmsen, D. Thelle and S. Johansson, Coffee and incidence of diabetes in Swedish women: a prospective 18-year follow-up study, J. Intern. Med., 2004, 255, 89?95. 

10. E. Lopez-Garcia, F. Rodriguez-Artalejo and K. M. Rexrode, Coffee consumption and risk of stroke in women, Circulation, 2009, 119, 1116?1123 

11. D. B. Panagiotakos, C. Pitsavos, C. Chrysohoou, P. Kokkinos, P. Toutouzas and C. Stefanadis, The J-shaped effect of coffee consumption on the risk of developing acute coronary syndromes: the CARDIO2000 case-control study, J. Nutr., 2003, 133, 3228?3232 

12. K. Hirose, Y. Niwa, K. Wakai, K. Matsuo, T. Nakanishi and K. Tajima, Coffee consumption and the risk of endometrial cancer: Evidence from a case-control study of female hormone-related cancers in Japan, Cancer Sci., 2007, 98, 411?415 

13. T. Koizumi, N. Nakaya, C. Okamura, Y. Sato, T. Shimazu, S. Nagase, H. Niikura, S. Kuriyama, T. Tase, K. Ito, Y. Tsubono, K. Okamura, N. Yaegashi and I. Tsuji, Case- control study of coffee consumption and the risk of endometrial endometrioid adenocarcinoma, Eur. J. Cancer Prev., 2008, 17, 358?363 

14. F. Bravi, L. Scotti, C. Bosetti, A. Zucchetto, R. Talamini, M. Montella, S. Greggi, C. Pelucchi, E. Negri, S. Franceschi and C. La Vecchia, Food groups and endometrial cancer risk: a case-control study from Italy, Am. J. Obstet. Gynecol., 2009, 200, 293.e1?7 

 

#kaffe #helse #ernaering #ernæring #villemoernaering #helse #hjertehelse

Frokost, dagens viktigste måltid?

Hei, hei! Dagen i dag har gått utrolig fort og vært en smule hektisk, og da var det ekstra godt at jeg fikk startet den med en god og rolig frokost! Jeg klarer ikke å starte uten, og frokost er også et veldig viktig måltid for meg. Dagen blir liksom ikke helt den samme uten! Vi har også fri denne uken til å jobbe med en skriveoppgave (nesten litt som en slags bachelor), så da unnet jeg meg å sove ut og ta en rolig frokost, etter å ha jobbet ganske intenst med oppgaven i helga som var, og det kjente jeg at jeg virkelig trengte! Da var det også ekstra godt å starte dagen med noen halvgrove scones som jeg bakte i går!

Som fyll valgte jeg litt bringebærsyltetøy og mager ost med 10% fett fra Synnøve på den ene, og bringebærsyltetøy og mager cottage cheese på den andre. Det smakte også utrolig godt! 

 

Selv synes jeg det er utrolig viktig med frokost, og jeg klarer ikke helt å fungere før jeg har fått i meg dette. Det har også blitt publisert noen artikler som viser at det å hoppe over frokosten er direkte assosiert med økt vektoppgang, samt insulinresistens og diabetes mellitus type 2 (1).  En meta-analyse av Huashan Bi et al (2) ville se på om å hoppe over frokost kunne være assosiert med utvikling av diabetes type 2 senere, og studerte artikler som hovedsakelig hadde amerikanske og asiatiske personer med i studiene sine. Forfatterne konkluderer med at det er en assosiasjon mellom å hoppe over frokost og økt risiko for utvikling av diabetes mellitus type 2, og det kan være flere mekanismer som forklarer denne observerte sammenhengen. Blant annet har inntak av mat om morgenen vist å være spesielt mettende og assosiert med bedre vektkontroll og lavere appetitt (3). Det er også kjent at jo lengre man faster (går uten mat), jo høyere konsentrasjon får man av sulthetshormonet ghrelin, samt lavere insulinkonsentrasjoner (og glukose i blodet), noe som kan føre til økt appetitt og inntak av mat (4). Mange tenker at det å droppe frokosten kan være en fin måte å slanke seg på, men dette er ikke alltid tilfellet. Ved å spise små måltider regelmessig holder man et stabilt blodsukkernivå, og man minsker også faren for overspising, ettersom man ikke bygger opp en veldig stor appetitt, siden man spiser såpass regelmessig. 

 

Meta-analysen av Huashan viser kanskje en effekt mellom å hoppe over frokosten og risiko for diabetes, men det er også viktig å tenke på hva frokosten inneholder. Enkelte matvaregrupper kan ha en viktig rolle og påvirke ting som hormonfrigjøring i kroppen, samt insulinsekresjonen, konsentrasjonen av glukose i blodet (blodsukkeret) og lipidmetabolismen (hvordan fettet i kroppen behandles). Da er det viktig å tenke over hva frokosten består av. Å spise frokost kan føre til økt postprandialt (etter måltid) glykemisk respons og insulinsensitivitet (5-9), og da spesielt om måltidet inneholder matvarer rike på fiber (fullkorn, frukt og grønnsaker), og på denne måten påvirke blodsukkeret. 

 

Til tross for dette må man ikke la seg skremme. Det er ikke alle som klarer å spise frokost eller mat generelt tidlig om morgenen, og det er også greit. Det denne meta-analysen prøver å få frem er at ved å innta frokost kan man være med på å minske risikoen for utvikling av diabetes senere. En årsak til dette kan være at man ved å innta regelmessige måltider minsker risikoen for overspising og vektoppgang, samt at man beholder et stabilt blodsukker. Ved å hindre vektoppgang og store svingninger i blodsukkeret (eller at man blir resistent mot insulin) kan man beskytte seg mot utvikling av diabetes i stor grad. Men denne studien kan også ha noen svakheter. En av dem er at de stort sett har sett på personer fra USA og Asia, hvor begge har et helt annet kosthold enn den norske befolkningen generelt, og også andre måltidsvaner. Om det å droppe frokost vil ha en like stor rolle i utviklingen av diabetes blant oss nordmenn er noe annet, og noe vi ikke har svar på enda. 

 

Kort oppsummert; Å spise en sunn frokost har vist å kunne hjelpe mot utvikling av diabetes i enkelte studier, så lenge frokosten som spises inneholder sunne og gode matvarer (grovt brød, lette meieriprodukter, grønnsaker, frukt). Det er ikke farlig å droppe frokosten, og man vil ikke nødvendigvis automatisk få diabetes senere dersom man ikke spiser frokost, men å starte dagen med et sunt måltid skader ikke, og har også vist seg å kunne hjelpe på reguleringen av energiinntaket!

 

 

Referanser:

  1. Timlin MT & Pereira MA (2007) Breakfast frequency and

    quality in the etiology of adult obesity and chronic diseases.

    Nutr Rev 65, 268?281 

  2. Huashan bi et al (2015) Breakfast skipping and the risk of type 2 diabetes: a meta-analysis of observational studies, Public Health Nutrition: 18(16), 3013?3019 

  3. de Castro JM (2004) The time of day of food intake influences overall intake in humans. J Nutr 134, 104-111

  4. Mekary RA, Giovannucci E, Willett WC et al. (2012) Eating

    patterns and type 2 diabetes risk in men: breakfast omission,

    eating frequency, and snacking. Am J Clin Nutr 95, 1182?1189 

  5. Clark CA, Gardiner J, McBurney MI et al. (2006) Effects of

    breakfast meal composition on second meal metabolic responses in adults with type 2 diabetes mellitus. Eur J Clin Nutr 60, 1122?1129.

  6. Liljeberg HG, Akerberg AK & Bjorck IM (1999) Effect of the glycemic index and content of indigestible carbohy- drates of cereal-based breakfast meals on glucose tolerance at lunch in healthy subjects. Am J Clin Nutr 69, 647?655.

  7. Kochar J, Djousse L & Gaziano JM (2007) Breakfast cereals and risk of type 2 diabetes in the Physicians? Health Study I. Obesity (Silver Spring) 15, 3039?3044.

  8.  

    Song YJ, Sawamura M, Ikeda K et al. (2000) Soluble dietary fibre improves insulin sensitivity by increasing muscle GLUT-4 content in stroke-prone spontaneously hypertensive rats. Clin Exp Pharmacol Physiol 27, 41?45.

    9. Nestler JE, Barlascini CO, Clore JN et al. (1988) Absorption characteristic of breakfast determines insulin sensitivity and carbohydrate tolerance for lunch. Diabetes Care 11, 755?760. 

     

     

    #ernæring #kosthold #frokost #villemoernaering

Litt om meg

Hei, og velkommen til den nye bloggen min. I det første innlegget tenkte jeg at jeg kunne fortelle litt om meg selv, slik at dere lesere kan bli litt bedre kjent med meg! Jeg heter Martine Villemo, er 22 år og kommer opprinnelig fra en av Møre og Romsdals vakre kystperler. Jeg flyttet til Oslo for tre år siden for å studere master i klinisk ernæring, og er for øyeblikket på tredjeåret (av fem totalt). Når jeg ikke studerer spiller jeg håndball i Norges beste klubb å være medlem av, nemlig OSI, og jeg interesserer meg veldig for idrett og ernæring (noe som også er én av grunnene for at jeg valgte studiet). 

Ellers er jeg utrolig glad i å gjøre ting, og da spesielt å dra på konserter! Det fantastiske med Oslo er at det stadig skjer noe her, og bare de siste tre månedene har jeg fått møtt og vært på intimkonserter med kjendiser som Daniel Kvammen, Cezinando og The Wombats.

På denne bloggen kommer jeg til å prøve å skrive litt om ernæring, så hvis det er noe dere lurer på, send gjerne spørsmål!

 

Følg meg også gjerne på instagram; martinevillemo
 

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018


Hei og velkommen til bloggen min! Jeg heter Martine Villemo, er 22 år og studerer master i klinisk ernæring ved UiO. Denne bloggen kommer til å handle om studenttilværelsen, samt det meste om ernæring. Er det noe du lurer på (spesielt om ernæring) er det bare å sende en melding! ♥

Kategorier

  • Mat og helse
  • Arkiv

  • Mars 2018
  • Februar 2018
  • Annonser



    Design av Ida Johanne